Den tredje bobbysocken

I forrige uke sang jeg «Barn av regnbuen» på Youngstorget sammen med 40 000 andre. En av dem var Kari Gjærum. Rett foran meg sto hun. Like blond og vakker som jeg husket henne. Den krystallklare sangstemmen hennes ruvet, riktignok i en litt lavmælt del av koret hvor jeg tilfeldigvis hadde tatt plass, men stemmen ville blitt vanskelig å plassere uten visuelle stimuli. Eller rettere sagt umulig.

For deg som sliter med å erindre Kari Gjærum og hennes bravader, skal jeg gi et kort sammendrag av karrieren hennes slik jeg (og Wikipedia) husker den. Kari koret i utallige norske og internasjonale Grand Prix-finaler på 80-tallet, inkludert den historiske finalen i Gøteborg i 1985 da Bobbysocks tok hjem Norges første seier i den omdiskuterte musikkonkurransen. Deretter dro hun på «The Swinging Tour» med Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson, men fikk ikke engang plass bak i den sjokkrosa bobla som krysset landet sommeren 1985.

Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen (den gang Andreasson) på turne med Kari Gjærum i 1985. Foto fra hannekrogh.com

Jobben til Kari var først og fremst å stå bak på scenen og få stemmene til Hanne og Elisabeth til å fremstå enda mer kraftfulle. Pluss å fylle inn litt «drøm og fantasier» her og der, så du følte at det svingte mer og mer. Hun var rett og slett den tredje bobbysocken.

I 1989 stilte Kari Gjærum opp i den norske Melodi Grand Prix-finalen for første (og foreløpig siste) gang som soloartist med sangen «Barneøyne».

Og her stopper alle spor etter henne for meg (og for Wikipedia). Helt til hun altså dukket opp igjen blant 40 000 syngende nordmenn en  regntung aprildag i 2012. Igjen bakerst i rekkene.

Drømte egentlig Kari Gjærum å tre fram mellom de to rosa paljettsockene eller er hun rett slett av de mange hvis drøm (og fantasier) er å løfte fram andre drømmere? Og er det noen av dere lesere av Drømmebloggen som vet hva hun har gjort etter 1989?

Nils Petter