Jeg må innrømme at jeg selv har tenkt på hvordan det må være å overleve en katastrofe, enten det er snakk om en flyulykke, en naturkatastrofe eller selveste armageddon. Jeg har sett på katastrofeserien «Survivors» fra BBC og tenkt at «Jo, det måtte være en ganske så spennende opplevelse å overleve en katastrofe som snur opp-ned på alt.»
De som overlevde i denne filmen hadde nok lykkefølelse av en annen verden... (Bilde fra filmweb.no)
Den amerikanske forfatteren Rebecca Solnit hevder i sin nyutgitte bok, A Paradise Built in Hell, at det slett ikke er slik at en katastrofe etterfølges av fullstendig kaos, egoisme, plyndring, vold, panikk og jungellover slik vi ofte kan få intrykk av gjennom mediene. I en artikkel i Dagbladet Magasinet kan vi lese at Solnit hevder at det faktisk er tvert om, at katastrofer får frem det beste i folk og at de aller fleste gjør sitt beste for å hjelpe de som trenger det. Solnit skriver i artikkelen When the Media Is the Disaster: Covering Haiti (artikkelen Dagbladet bygger sin artikkel på) at personlig vinning er det siste de fleste tenker på etter en katastrofe. De overlevende er visstnok nesten alltid mer omtenksomme og mindre opptatt av egen eiendom, mindre opptatt av langsiktige konsekvenser av kjøp, status, rikdom og sikkerhet, enn folk som ikke er i en slik situasjon.
Det er faktisk slik at personer midt oppe i en katastrofe, som den på Haiti, kan oppleve en dyp lykkefølelse fordi det å hjelpe venner, familie og totalt ukjente oppleves som så ekstremt meningsfullt. Det er gjerne overlevende som redder venner og familie ut av ruinene og det er de som gir hverandre ly, klær, mat og trøst i tiden etter katastrofen.
I Norge har kjøpekraften økt dramatisk de siste tiårene, men ikke lykkenivået. Kanskje fordi økt kjøpekraft ikke nødvendigvis oppleves å være særlig meningsfullt? Når opplever DU følelsen av mening, samhørighet og arbeidslyst nå nye høyder?
Les hele artikkelen fra Dagbladet her.
Norske Drømmer 