NRK og Nasjonalbiblioteket har besluttet å bruke grunnlovsjubileet 2014 til å samle inn nordmenns drømmer for fremtiden. Drømmene skal til slutt puttes i en tidskapsel og bevares i 1000 år. Det ser ut til at NRK har satt i sving hele distriktapparatet og alle landets biblioteker for å samle inn nordmens fremtidsdrømmer. Dette er sikkert gøy, men må være veldig tidkrevende og dyrt. Vi ville heller brukt de pengene på MGP og kanskje lyd på andre sesong av Mammon. De norske drømmene har jo vi allerede samlet inn.
Prosjektet Norske Drømmer har valgt en mer metodisk og analytisk tilnærming til kartleggingen av nordmenns drømmer og hva som gjør oss lykkelige. Vi benytter oss av landsrepresentative befolkningsutvalg på minst 1000 Nordmenn. Deretter kategoriserer vi svarene, blogger og holder foredrag om de Norske Drømmene.
Dersom du ikke har tid til å bla deg gjennom hundrevis av enkeltdrømmer på NRK.no, kan vi glede deg med at vi allerede i 2011 laget en enkel sammenstilling av nordmenns fremtidsdrømmer. Den finner her:
Ved siden av å analysere hva vi i verdens beste og rikeste land drømmer om, er vi også nysgjerrige på hva som gjør oss lykkelige. Derfor gjorde vi i 2012 en tilsvarende undersøkelse om lykke. Her er en enkel analyse over hva som gir nordmenn lykkelige øyeblikk:
Om du har smått med tid, både til NRK’s og vårt drømmeprosjekt, kan du bla deg gjennom presentasjonen under. Den oppsummerer både nordmenns drømmer og deres lykkelige øyeblikk på 20 bilder. Presentert på Pecha Kucha i mars 2013.
Vi blir daglig bombarderte med meningsmålinger som peker i den ene og den andre retningen. Valgeksperter og mediekommentatorer forklarer med den største selvfølgelighet den minste lille bevegelse i stolpediagrammene og alle er enige om at det går mot et regjeringsskifte. Erna snakker om velferdsstaten og Jens om valgfrihet. Venstre og SV skriver kronikk sammen. TV2 forsker på norsk eldreomsorg. Forvirringen er til å ta og føle på. Det er valgkamp i Norge.
9. september går det norske folket til valgurnene for å stemme inn 169 representanter som skal oppfylle våre politiske drømmer. Hvilke politiske saker drømmer nordmenn om at de folkevalgte skal prioritere aller høyest? Akkurat det har Norske Drømmer, ved hjelp av Norstat, spurt et landsrepresentativt utvalg av befolkingen om i sommer.
Vi ba respondentene skrive ned den politiske saken de drømmer om at de nye folkevalgte skal prioritere aller høyest. Hvis noen skrev ned flere saker, lot vi den de nevnte først blir stående.
Ordskyen under viser alle de åpne svarene fra den landsrepresentative undersøkelsen gjennomført av Norstat.
Nordmenns politiske drømmer
Vi har også kategorisert alle svarene i overordnede politiske saksområder, som gir et bilde av det norske folkets politiske drømmer. Hvorvidt dette også sier noe om hvilken saker velgerne tillegger størst vekt når de velger politisk parti, gir ikke denne undersøkelsen svar på.
Ser vi den norske befolkningen under ett, blir følgende seks saksområder oftest nevnt:
Helse
Samferdsel
Eldreomsorg
Skole
Miljø
Skatter og avgifter
Om vi ser på forskjeller mellom kvinner og menn, så gjenspeiler saksområdene de tradisjonelle kjønnsrollene: Kvinner har fokus på myke verdier og menn på noe hardere politisk valuta. Kvinner drømmer om at politikerne som velges inn på tinget 9. september først og fremst skal prioritere helsepolitikk, eldreomsorg og skole- og utdanningspolitikk. Halvparten av norske kvinner nevner en av disse tre saksområdene i undersøkelsen. Menn er i større grad enn kvinner opptatt av at stortingspolitikerne fokuserer på penger, tog og biler.
Topp tre politiske drømmer blant kvinner og menn
Velgernes ønsker om prioriteringer henger nært sammen med de politiske partienes hjertesaker. Tabellen under viser topp tre saksområder velgerne til de ulike partiene ønsker prioritert etter høstens valg.
Topp tre politiske drømmer blant velgerne til partiene
Svarene er tilsynelatende forutsigbare, men det er verdt å merke seg enkelte ting.
Det såkalte innvandringskortet til FrP er i følge denne undersøkelsen ikke så sterkt som man kan få inntrykk av gjennom mediene. Blant FrP sine velgere kommer innvandring og integrering på en fjerdeplass sammen med helsepolitikk.
Det kan også virke som at SV-velgerne er godt fornøyde med den norske skolen. Fire ganger så mange AP-velgere som SV-velgere som ønsker at politikerne skal prioritere skolepolitikk aller høyest etter valget
KrF-velgerne ser dessuten ut til å være fornøyde med familiepolitikken som de rødgrønne har ført de siste åtte årene. Dette saksområdet er det nesten ingen KrF velgere som mener bør prioriteres aller høyest.
Det er også grunn til å tro at Høyre-velgerne ikke har altfor store problemer med dagens skattenivå, siden skatter og avgifter ikke kommer inn på topp-tre listen over saker Høyrevelgerne ønsker prioritert aller høyest.
Resultatene for Miljøpartiet De Grønne bekrefter partiets noe ensidige partiprogram, ved at miljø stort sett er den eneste saken velgerne deres ønsker prioritert aller høyest. Det blir spennende å se om vi får vår aller første interesseorganisasjon inn på stortinget til høsten.
Vi har laget en liste på ti ting du kan drømme om i 2013, som samtidig holder deg i takt med tidsånden.
1. Munch på veggen
I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch ble født. Dette er et glimrende utgangspunkt for å drømme om et bilde av Norges mest berømte maler på veggen. Siden prisene på Munch sine verker har en tendens til å bli litt stive, kan et alternativ være å legge opp til en drømmedag på Munch-museet til under hundrelappen.
Skrik (1893). Fettstift på papp.
2. Ny (eller gammel) regjering
I september er det stortingsvalg igjen. Jens Stoltenberg har vært statsminister siden 2005 og styrer fortsatt landet med stødig hånd, når han ikke lager julesild (med NRK). Meningsmålingene tyder på at mange drømmer om regjeringsskifte, men drømmer minst like mange om fire nye år for Jens og de rødgrønne 9. september?
3. Langhelg i Paris
17. mai faller på en fredag i 2013, og den påfølgende mandagen er 2. pinsedag. Det blir altså en langhelg i mai, helt uten å bruke feriedager og inneklemt avspasering. Hvis du ikke er en sucker for korpsmusikk og bunader, kan du jo vurdere å legge inn en drømmetur til en europeisk storby i midten av mai. Paris var bare et overskriftsvennlig forslag. Egentlig anbefaler vi Reykjavik, Berlin eller Warszawa.
4. Mer tid
I 2012 var det 29 dager i februar, og i juli ble et ekstra sekund satt inn i tidsregningen for å kompensere for jordas rotasjon. Drømmer du om mer tid til å gjøre ting du har lyst til i 2013, får du dessverre ikke hjelp av naturen. Kanskje du heller skal stoppe opp litt selv og synkronisere outlooken med drømmene dine.
5. Boogie woogie-gull
I det kommende året finner vi verken olympiske leker eller store fotballmesterskap. Det mangler likevel ikke på store sportsbegivenheter. Det er fullt mulig å drømme om norske gullmedaljer også i 2013. For eksempel kan du drømme om et nytt gull til tittelforsvarerne Susanne Sandberg og Thorbjørn Urskog under VM i boogie woogie i Stuttgart i august.
6. Språk drømmer
I 2013 er det 200 år siden Ivar Aasen ble født. Dette markeres med et nasjonalt språkår, der den uttalte målsettingen er å få til ”ei raus, inkluderande og samlande feiring av alt språk i Noreg”. Dette er jo en ypperlig anledning for alle indignerte språkrøktere til å drømme litt ekstra om at ungdommen får bukt med kj-lyden eller om litt færre orddelingsfeil i sosiale medier (jada, vet det egentlig heter særskrivingsfeil). Eller er dette anledningen for å utvise raushet og ignorere disse tingene (og samtidig innrømme at Jagland faktisk snakker ganske bra engelsk)?
7. Quinoa på tallerkenen
I 2013 er det FNs internasjonale år for quinoa (IYQ). Quinohvaforno?! I følge Wikpedia er quinoa ”en vekst fra Sør-Amerika hvis frø kan spises, og er et alternativ til ris og poteter.” Det er jo lov å drømme om noe annet enn ris og poteter som middagstilbehør. Vi venter spent på en D2-reportasje med deilige oppskrifter med quinoa.
8. En plass ved EU-bordet
I juli blir Kroatia medlem av EU. La deg inspirere til en gjennomgang av egne EU-argumenter og finn ut om du drømmer om norsk EU-medlemskap eller er blant de som mener vi fortsatt bør holde oss utenfor. Mens du argumenterer med deg selv, kan du jo samtidig benytte anledningen til å drømme deg bort til de vakre og velrenomerte strendene langs den kroatiske kysten.
9. Norsk Oscar(nominasjon)
Årets store publikumsuksess på norske kinoer, ”Kon-Tiki”, er nominert til Golden Globe Awards for ”Beste fremmedspråklige film”. Superstas! Og siden det er sånn at Golden Globe pleier å være en god pekepinn på hva som skjer i The Academy Awards litt senere, må det være lov å drømme om en norsk Oscar i 2013. Eller hvert fall en nominasjon.
10. Drømmefest
11. januar arrangerer vi Drømmefesten 2013. Du kan altså drømme om en fest med topp stemning og dansegaranti, og få den oppfylt allerede 11 dager inn i det nye året. Festen finner sted i ”Leiligheten” på Rockefeller og du er hjertelig velkommen fra kl 21.
Norske Drømmer er veldig stolte over å bli invitert til å presentere funn fra en undersøkelse om nordmenns lykkelig øyeblikk på Kommunikasjsforeningens høstseminar i Kristiansand, torsdag 25. oktober. Vi synes likevel det er på sin plass å dele noen av funnene fra undersøkelsen med de som leser bloggen vår allerede nå.
Befolkningens lykkelige øyeblikk spenner, ikke uventet, fra eksistensielle situasjoner, som ”å få barn” eller «overleve en ulykke», til svært trivielle situasjoner som ”å drikke kald øl på en varm sommerdag”. Det er imidlertid situasjoner og hendelser som involverer barna, familien og venner som dominerer de lykkelige øyeblikkene i befolkningen en tilfeldig sommeruke. Her er de 1001 lykkelige øyeblikkene kategorisert og oppsummert:
Norge har igjen havnet på toppen av verdens lykkebarometer. OECD-rapporten Better Life Index, som ble presentert denne uken, viser at hele 7 av 10 nordmenn svarer at de har flere positive opplevelser i løpet av en dag.
Norske Drømmer spurte i fjor 1000 nordmenn om forrige gang de følte seg lykkelige. Her er ti av svarene:
I forrige uke sang jeg «Barn av regnbuen» på Youngstorget sammen med 40 000 andre. En av dem var Kari Gjærum. Rett foran meg sto hun. Like blond og vakker som jeg husket henne. Den krystallklare sangstemmen hennes ruvet, riktignok i en litt lavmælt del av koret hvor jeg tilfeldigvis hadde tatt plass, men stemmen ville blitt vanskelig å plassere uten visuelle stimuli. Eller rettere sagt umulig.
For deg som sliter med å erindre Kari Gjærum og hennes bravader, skal jeg gi et kort sammendrag av karrieren hennes slik jeg (og Wikipedia) husker den. Kari koret i utallige norske og internasjonale Grand Prix-finaler på 80-tallet, inkludert den historiske finalen i Gøteborg i 1985 da Bobbysocks tok hjem Norges første seier i den omdiskuterte musikkonkurransen. Deretter dro hun på «The Swinging Tour» med Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson, men fikk ikke engang plass bak i den sjokkrosa bobla som krysset landet sommeren 1985.
Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen (den gang Andreasson) på turne med Kari Gjærum i 1985. Foto fra hannekrogh.com
Jobben til Kari var først og fremst å stå bak på scenen og få stemmene til Hanne og Elisabeth til å fremstå enda mer kraftfulle. Pluss å fylle inn litt «drøm og fantasier» her og der, så du følte at det svingte mer og mer. Hun var rett og slett den tredje bobbysocken.
I 1989 stilte Kari Gjærum opp i den norske Melodi Grand Prix-finalen for første (og foreløpig siste) gang som soloartist med sangen «Barneøyne».
Og her stopper alle spor etter henne for meg (og for Wikipedia). Helt til hun altså dukket opp igjen blant 40 000 syngende nordmenn en regntung aprildag i 2012. Igjen bakerst i rekkene.
Drømte egentlig Kari Gjærum å tre fram mellom de to rosa paljettsockene eller er hun rett slett av de mange hvis drøm (og fantasier) er å løfte fram andre drømmere? Og er det noen av dere lesere av Drømmebloggen som vet hva hun har gjort etter 1989?
Men kun dersom du bruker pengene på noen andre enn deg selv, i følge research gjort av Michael Norton ved Harvard Business School. I TED videoen under deler han funn fra forskningen sin og forklarer hvorfor vi personlig får mer igjen av å bruke penger på andre enn oss selv. Pay It Forward altså!
Marius
Jeg blir altså lykkeligere av å bruke disse pengene på kaffe til noen andre enn meg selv
I jakten på de norske drømmene har vi kommet over en og annen fylledrøm. Du vet, han eller hun som betror deg sine innerste og grandiose drømmer helt på tampen av en fuktig kveld. Disse promillebetroelsene har gjort oss nysgjerrige på drømmene vi har når vi er på en snurr. Har vi andre drømmer for fremtiden når vi er beruset på fest med gode venner, enn når vi sitter på kontoret en regntung oktoberdag? For å teste hva nordmenn drømmer om i beruset tilstand bestemte vi oss for å invitere til Drømmefest og samtidig benytte anledningen til å samle inn festglade promilledrømmer.
Drømmefesten 2012
I januar 2012 inviterte vi venner og venners venner til Drømmefesten 2012, vel vitende om at det lille eksperimentet ikke på noen som helst måte hadde vitenskapelig hold. 100 glade personer kom. De kjøpte øl og GT i baren. De konverserte hyggelig med kjente og ukjente og de kjøpte enda mer øl. Kl 22 var stemningen såpass god at noen til og med hadde begynt å danse. Det var på tide å teste promilledrømteorien vår. På dette tidspunktet ba vi alle de nå berusede festdeltagerne om å skrive ned sin drøm og henge det opp på – et Drømmetre!
Dette er hva 100 glade og berusede nordmenn i alderen 28-50 drømmer om for fremtiden en januarkveld i 2012:
Drømmer fra Drømmefesten 2012
En kjapp analyse av de 100 drømmene som ble nedskrevet denne kvelden, avslører at promilledrømmene til venner og venners venner kan grovt sett kan deles inn i fire kategorier:
1) De ironiske drømmene: Siden majoriteten av festdeltagerne tilhører Generasjon X er det ikke spesielt overraskende at enkelte benyttet sjansen til å ironisere over festen vår. Vi er ikke bitre.
Ironiske promilledrømmer
2) De enkle mannfolkdrømmene: Ikke stort og svulstig, men heller enkelt og veeeeldig konkret.
Menn har fokus i drømmene sine
3) Hva er meningen-med-livet-drømmer: Disse var det overraskende få av blant de 100 promilledrømmene. Det ser ut til at ironi og pupper utkonkurrerer filosofiske drømmer ettersom promillenivået øker.
Drømmen om mening i livet
4) Drømmen om kjæreste og bryllup: Dette er helt forståelige drømmer ettersom kvelden nærmer seg slutten og man innser at man kanskje må gå hjem alene. Drømmen til høyre stresser meg litt, for jeg kjenner igjen håndskriften til samboeren min.
Drømmen om en kjæreste og det store bryllupet
Takk til de 100 glade drømmerne som var med på Drømmefesten 2012. Vi sees neste år!
I jakten på nordmenns drømmer er det vanskelig å komme utenom likestilling. 8. mars er en dag hvor vi feirer likestillingens fremskritt og samtidig peker på områder hvor det finnes muligheter for forbedringer. For vi er enige i at det kan bli bedre. Ikke sant? Dagbladet.no har i dag virkelig tatt feiringen av Kvinnedagen på alvor, og de har gjort det med pupper. Norske Drømmers gode venn, Salve(@sistesalve), har i anledning Kvinnedagen 2012 gjort følgende observasjon: Klokken 12:00 den 8. mars 2012 var det hele 8 saker om pupper på Dagbladet.no. Om dette er publisert spesielt til ære for Kvinnedagen eller om det er en helt vanlig dag på kontoret hos Dagbladet.no vet vi ikke.Enjoy,
Når vi har blogga om TV 2, må vi blogge om rikskringkastinga. For det drømmes i NRK også, både i sendeskjemaet og i ledelsen. Hvis du for eksempel går teksanalytisk til verks på lørdagends delfinale i Melodi Grand Prix, finner du drømme-ordet seks ganger i ulike former bare i løpet av de første tre minuttene av sendinga.
Drømmen om en tur til Baku i mai lever videre for Tommy Fredvang og hans låt "Make It Better". (Foto: Stjælt på NRK.no)
Denne uka legger NRK-ledelsen fram sine drømmer for framtida i Kringkastingsrådet. Eller en «langstidsstrategi for årene 2012-2017», som det mer formelt heter. Her er det formulert fem vakre drømmer (overordende mål) for hvordan «NRK skal kunne være Norges viktigste kilde til ny forståelse og felles opplevelser» i åra framover:
NRK skal samle folket.
NRK skal være uavhengig.
NRK skal styrke og bidra til å utvikle norsk og samisk språk og kultur.
NRK skal tilby en unik innholdsbredde.
NRK skal fortelle, ta vare på og løfte fram den norske historien.
I min tid som mediestudent tilbake på 90-tallet lærte veilederen min meg den såkalt «bullshit-testen». Dette var faktisk i forbindelse med en analyse av strategidokumenter fra NRK under arbeidet med mitt akademiske hovedverk
«Forretninger i allmennhetens tjeneste. En analyse av sekundæraktivitene i NRK».
Testen er enkel: Hvis det ikke gir mening i å si det motsatte, er det du leser bullshit. La oss ta testen på de overordnende målene i langstidsstrategien til NRK for årene 2012-2017:
Vår kanal skal splitte folket.
Vår kanal skal være avhengig.
Vår kanal skal svekke og forhindre utviklingen av norsk og samisk språk og kultur.
Vår kanal skal tilby en helt vanlig innholdsbredde.
Vår kanal skal tie, forvitre og dysse ned den norske historien.
Testing completed. Døm selv.
Du kan lese mer om hvordan NRK skal oppfylle sine drømmer her. Her kan du også ta bullshit-testen på delmålene i NRKs femårsplan.
Norske Drømmer 